Buholmråsa Fyr - En perle ved Norskekysten

Buholmsråsa fyr på Sønnaholmen er et led fyr sør for Folla. Folla er kjent som et værhardt kyststrekk for kysttrafikken. Plasseringen av fyret ble planlagt sammen med hurtigruteselskapene og Kystlosforeningen for å lyse opp innseilingen fra Folla og fyret ble tent 7. desember 1917.

Fyrstasjonene i Norge forteller om en spesiell og svært viktig del av norsk historie. Satsingen på utbyggingen av fyrvesenet er en av de største i den norske stats historie, og utbyggingen av fyrstasjonene har bidratt til å utvikle Norge til den sjøfartsnasjonen vi har vært og fremdeles er.

Fyrtårnet Buholmråsa er totalt 23,5 m høyt monument i kystlandskapet. Det røde støpejerntårnet er 16 m høyt med 69 trappetrinn. Betjeningen bestod av fyrvokter, fyrassistent og reserveassistent. Begge boliger og uthus er samlet i et tun og støpte veier fører fra fyret til tunet og videre ned til naust og landing. Anlegget ligger i et frodig kulturlandskap og fyrstasjonen har en lett tilgjengelighet i skjærgården.

Tittelen «fyrvokter» hadde en viss status i kystnorge. Om fyrmester Blindheim, som var den første fyrvokteren på Buholmråsa, ble det sagt at han ofte bad folk inn på bevertning når de rodde forbi. Han hadde anlagt et røykeri ute ved fyret og fra folk fra Sætervika, tok han imot kjøtt og fisk til røyking. Willy F. Myhra arbeidet ved fyret i 40 år og han var en aktiv, positiv og fryktløs person på mange vis. Mange båter har forlist i området rundt fyret av ulike årsaker og på spørsmål om hvor mange han hadde reddet på sine 40 år ved fyret kom han til 38 personer. Når han kom om bord i den 24-fots store «laksbåten» var det nesten ikke noe vær som kunne stoppe han.

Under 2. verdenskrig ble fyret okkupert av tyske styrker. Tyskerne beslagla betjeningens husrom. De tyske militære satte opp en radiomast som skal ha vært opp mot 40 m høy, dvs. høyere enn selve fyrtårnet. Den 15. oktober 1944 ble fyrstasjonen angrepet av allierte fly. Boligen og uthuset brente ned, mens fyrtårnet fikk ubetydelig skade. I naustet kan man se kulehull etter de alliertes skyting. Tyskerne tok også i bruk selve fyret til overnatting. I fyrtårnets 3. etasje står det skrevet på veggen: «Her bodde Fritz Emmert fra 4.4. 1944 til 16.5.1945».

Nevnte Willy F. Myhra var også med i motstandsarbeidet under krigen og er en sentral person i fyrets rolle under krigen.

I 1948 ble fyrstasjonen gjenreist ved byggingen av to boliger, begge med stor grad av opprinnelighet. Et hus for fyrmester og et hus med to boliger for assistentene. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1994. Anlegget har høy fyrhistorisk verdi med bebyggelse fra stasjonens opprinnelse, og fra gjenreisningen. Buholmråsa har høy miljøskapende verdi i området. Området er i dag fuglelivsfredet etter lov om naturvern.

Kilde: Kystverket

Ønskes en kort formidling om fyrets rolle i kysthistorie – fyrhistorie – krigshistorie, så kan dette avtales.